Da AF Gruppen arrangerte studentkonkurransen «Ta jobben min», var det ikke bare Hedda Myhrer fra Tim&Shænko som gikk av med seier. Også Torstein, som går 1. klasse byggingeniør, var blant vinnerne.

Det synes vi er ekstra gøy. Ikke bare fordi han kommer fra vårt eget miljø, men også fordi han er tidlig i studieløpet. For mange er første studieår en periode der man fortsatt prøver å finne ut hva byggingeniørfaget faktisk kan lede til i arbeidslivet. For Torstein ga konkurransen en sjelden mulighet til nettopp det: å få et glimt av bransjen før studiene egentlig har kommet ordentlig i gang.

Jeg fikk nyss om konkurransen gjennom sosiale medier, og forhørte meg deretter litt med noen bekjente i AF for å finne ut mer om hva det gikk ut på. Så brukte jeg litt tid på å sette meg inn i AF-verden, se meg rundt og undersøkede ulike stillingene man kunne prøve seg på. Jeg tenkte jo at jeg som 1.-klassing ikke hadde så stor mulighet til å vinne, men samtidig kunne det jo ikke skade å delta, sier Torstein.

Det var mange studenter som deltok, og konkurransen ga deltakerne mulighet til å prøve seg på oppgaver knyttet til en mulig arbeidshverdag i byggebransjen. For en student i 1. klasse er det ikke nødvendigvis gitt hvilke roller som finnes, eller hvordan en vanlig uke i bransjen faktisk ser ut. Nettopp derfor ble konkurransen også en måte å lære mer om veien videre på.

Oppgavene var overraskende relevante, og det gjorde konkurransen både interessant og lærerik. Det som var ekstra spennende, var at jeg faktisk fikk oppleve en case ute på prosjektet som lignet ganske mye på det jeg hadde jobbet med i oppgavene. Det ga meg et inntrykk av at konkurransen var tett knyttet opp mot reelle problemstillinger i byggebransjen, og ikke bare teoretiske oppgaver.

Da det ble klart at han var blant vinnerne, ventet både vinnerhelg, stipend og praksisuke. Slike opplevelser gir ikke bare faglig innsikt, men også en mulighet til å møte folk i bransjen og se hvordan prosjekter faktisk fungerer i praksis.

Jeg var akkurat ferdig med en eksamen, så jeg var ganske sliten i hodet da de ringte, og det tok litt tid før jeg skjønte hva det gjaldt. Da jeg først forsto at jeg hadde vunnet, ble jeg selvfølgelig veldig glad. I løpet av vinnerhelgen hadde vi både caser og presentasjoner. Det morsomste var å delta i teamkonkurransen, hvor vi skulle planlegge og bygge hus, mens det mest lærerike var å se hvor nøye de jobber med risiko og hvor observante de er i prosjektene sine, forteller Torstein.

For mange studenter er overgangen mellom studier og arbeidsliv noe som ligger et stykke fram i tid. For Torstein kom møtet med bransjen tidlig. Det kan være verdifullt, både for motivasjon og for å forstå bedre hva man studerer mot.

Jeg var så heldig å få følge en anleggsleder under byggingen av nye Rikshospitalet i en uke. I løpet av praksisuken fikk jeg være med på å følge opp produksjonen, både i det daglige arbeidet ute på byggeplassen og i planleggingen av fremdriften. Jeg fikk også innblikk i interne prosesser og i hvordan samhandlingen med byggherre foregår. Det mest interessante var å se hvor bredt ansvarsområde en anleggsleder faktisk har. Siden alt som skjer ute på byggeplassen i stor grad ligger innenfor anleggslederens ansvar, var det veldig spennende å få et bedre overblikk over alle oppgavene rollen innebærer.

Det kanskje mest spennende med slike erfaringer er at de kan gjøre veien videre litt tydeligere. Kanskje bekrefter de en interesse man allerede har, eller kanskje åpner de øynene for noe helt nytt.

Under oppholdet fikk jeg være med på å følge opp mange ulike fag, og det gjorde at jeg fikk øynene opp for flere områder jeg kunne tenke meg å jobbe med senere. Jeg hadde allerede noen formeninger om hva jeg ville gjøre etter studiene, og de ble nok bare bekreftet gjennom denne opplevelsen. Så det kan hende dere møter meg i en tunnel eller ved et kraftverk i fremtiden, sier Torstein smilende.

Vi i Tim&Shænko synes det er skikkelig stas at ikke bare én, men to fra linjeforeningen markerte seg i konkurransen. At også en student i 1. klasse går helt til topps, viser at man ikke trenger å vente til slutten av studiet med å gripe muligheter som dukker opp.